Slik drenerer og lufter du fuktig jord

Feil drenering og lufting kan få store konsekvenser både for avling og miljøet, og en fuktig og snørik vår bare øker disse utfordringene. Her er våre beste tips til håndtering av fuktig jord.

2017 bød på en unormalt fuktig høst mange steder i landet. Dette, kombinert med en snørik vinter, betyr ikke bare flomfare i mange områder, men også utfordringer med fuktig jord i vårmånedene.

Det er i hovedsak to gode grunner til å drenere og lufte jorda: I henhold til Bioforsk er det behov for å forbedre dreneringssystemene i store deler av landet fordi god drenering er ett av de viktigste tiltakene for å opprettholde avling og øke matproduksjon. Utover dette viser forskning at drenering og lufting av jorda har mye å si for mengden lystgass (N2O) som frigjøres fra landbruket. Dette er en av de farligste klimagassene vi har, og forskning gjort de siste årene viser at fuktig og dårlig drenert jord slipper ut 14 ganger mer lystgass enn normalt drenert jord.

Gjør tiltakene tidlig

Det vi gjør av tiltak på våren legger grunnlaget for en god sesong i 2018, forteller maskinansvarlig i Wee.no, Jan Sigurd Bakken.

– Det de fleste gjerne må starte med, er å fjerne mye gammelt gress i enga som ikke ble slått i fjor. Dette er viktig før det eventuelle jordarbeidet kan ta til. Det enkleste er ofte å rydde med en tilpasset beitepusser for å male alt opp tilstrekkelig, sier Bakken.

I år vil det også være behov for tiltak for å rette opp i kjøreskader, isbrann og dårlig drenering av eng og beitemarker.

– Har man et dreneringsproblem må man lage nye grøfter for å få vann bort fra området. Der dette er mulig vil en gavemaskin på kjøreplater flyte best og gjøre jobben med oppgraving enklere. Husk drensledning i bunn med tilstrekkelig fall mot utløp, etterfulgt av et dreneringslag over røret. Dersom det er myrforhold kan dette laget godt bestå av flis – for eksempel flis etter bruk av fliskutter – men om det dreier seg om leirjord eller sand så er singel å anbefale. En smal gravemaskinskuff er å anbefale til dette arbeidet, sier Jan Sigurd Bakken.

Få vekstene til å trives

Oppfresing, pløying og harving av topplaget er viktig for at vekster skal trives, i og med at et luftig topplag gjør godt for røttene. Dette er spesielt viktig i tett og fuktig jord. Her brukes tradisjonell plog, rotorfres eller horisontalfres, forteller Bakken.

– Pløying er best der det er god dybde ned til gamle steingrøfter. Rotorfres lager et tilfredsstillende såbed i topplaget, men vær litt forsiktig på myrjord slik at jorda ikke males opp til en veldig fin masse og dreneringsevnen i jorda tettes.

– Horisontalfres er et nyere tiltak der en lager såbed på en enkel måte med lav innsats og lite oppløft av stein og røtter. Horisontalfresen flytter stein og annet i samme laget som den ligger og lager et tilfredsstillende såbed for gressfrø, sier Bakken.

Det er mange typer harver på markedet, og noen krever at det brakkes med Glyfosat slik at man tar knekken på gammel grastorve.

I beiter der det er kraftig opptrakket av dyra må en gjerne så etter med nytt gressfrø, forteller Bakken i Wee.no.

– Her er små såmaskiner festet til ATV eller håndholdte maskiner å foretrekke, de bedrer fremkommeligheten og økonomisk sett bruker man mindre frø ved en slik maskin i forhold til å sprede med hånd.

– Sprøyting i beite mot knappsiv og andre ugresstyper er også relevant nå på våren, her kan en ATV gjøre jobben med en elektrisk ugressprøyte til forebygging, avslutter maskinansvarlig hos Wee.no, Jan Sigurd Bakken.

Se alt vårt utstyr for drenering, samt lette maskiner her.

Jan Sigurd Bakken i Wee.no

Tilbake